Har naa vaert snaue 3 uker i Kitwe, saa jeg begynner aa finne meg tilrette her!
Hverdagen min innebaerer en del resing fra den ene bydelen til den andre. Denne transporten gaar i minibusser med den nette sum av 2300 kwacha. Det tilsvarer noe som 3 - 4 norske kroner. Kwacha er altsaa myntenheten i Zambia, og har litt annen verdi enn den norske kronen.
Disse bussturene er en opplevelse i seg selv, man bare gaar til hovedveien og trenger sjeldent aa vente i mer enn noen minutter for man blir plukket opp. Er det tidlig pa morgene er jeg i byen i lopet av 10 - 15 min. Er det midt paa dag kan det ta opp mot 40 minutter, da bussene ikke kjorer mot byen for de er fulle. Det innebaerer at bussene kjorer inn i alle smaa kriker og kroker for aa plukke opp passasjerer. Disse bussene har to ansatte en sjaafor og en konduktor. Sist nevnte er som oftest godt beruset og veldig fornoyd naar jeg kommer paa bussen.
De fleste av disse bussene har sett sine beste dager, og ville neppe blitt EU godkjent i Norge. Men i Afrika og Zambia skal det mye til for en bil blir kasert. Ikke sjeldent blir disse bussene skuppet i gang av 3 -4 menn. Sist uke stoppe den ene bussen midt i et kryss i Kitwe sentrum, ikke populaert for verken passasjerene eller andre trafikanter.
Zambia er et religiost land, saa alle er veldig interresserte i aa hore om mine kirke vaner, som da er naermest ikke eksisterende. Dette resulterte i at jeg maatte bli med familien min i deres kirke sist sondag. Der tilbrakte jeg to timer. Den forste timene var grei, da det stort sett gikk i synging, mens den siste timene gikk i preken. Naar det i tillegg er en amerikanere som holder preken blir det litt for mye for meg! Han ropte en time, og spurte gang paa gang om vi hadde mening med livene vaare. Det at de er religiose kommer frem da de ber for det meste, for de spiser, etter treninger, for bussen kjorer o.s.v.
Langdistanse bussen har rutetider, som i Norge. Men de gaar heller ikke for den er fylt opp. Og naar bussen er fylt opp og man tror man skal reise, da kommer det en prest som skal be for en trygg reise. Dette er ikke uvanlig i Afrika, men at preken skal vare i over 30 minutter med en smaa hissig prest springende mellom setene mens svette og spytt fyker om hverandre, det har jeg ikke opplevd for. Jeg er glad mp3 spilleren min fungerer og at jeg kan justere volumet.
Aa vaere hvit i Afrika innebaere mye oppmerksomhet. Hvor enn man gaar horer man, how are you mzungo? Mzuno you need a taxi? Zambiere har den oppfattelsen at hvite de gaaer ikke aa hvite de tar ikke minibuss, de tar taxi. Jeg faar derfor kommentarer om at jeg gaar fo mye og at jeg er for fit. Som mzungo og i tillegg jente faar jeg en rekke tilbud om alt fra giftemaal til bare one nigth stands. Jeg kunne skrevet en bok om daarlige sjekke triks! Mandag da jeg var paa immigrasjons kontoret for aa faa stempel i passet mitt, var mannen bak skranken mer opptatt av aa sjekke min sivil staus enn aa hjelpe meg! Jeg maatte da begynne aa fortelle om min trofaste mann hjemme i Norge, som passer vaare to barn mens jeg er var i Zambia!
Besoket paa immigrasjons kontoret endte foroverig i en reise til Lusaka da de nektet aa gi meg nytt stempel her i Kitwe! Greitt med litt forandringer i en "travel" hverdag. Det er enda 1 1/2 uke til skolene aapner, dvs 1 1/2 uke uten planer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar