mandag 3. mai 2010

Fundraising

Har den siste mnd drevet med fundraising i Kitwe. Ungdommene er inviterte til Cup of Heroes i Lusaka og maa i forbindelse med det samle inn 1 million ZMK. Etter mange tapre forsok er naa pengene i boks, den skriftelige soknaden er det nok verre med. Fristen for sokanden gikk ut paa fredag, men kun 1 lag av de 11 lagene har klart aa levere den i tiden. I Zambia har alt sin egen tidsramme.

Det forste forsoket deres paa aa samle inn penger var et saa kalt vareity show, som kort fortalt handler om at folk betaler en liten inngangsavigft for aa kommer aa opptre, synge, danse o.l. Det var i folge ungdommene en veldig god ide, som alltid gav profit! Da dette er deres porsjekt hadde jeg ingen innvendinger. De ville i tillegg ha dette paa en fredag, da skolene stengte den dagen. For anledningen hadde jeg baket over 80 kanelboller som ungdommene skulle selge.

Den dagen maatte jeg reise tidlig for et skulle vaere paa et mote i Lusaka. Dagen skulle starte 09.00, da jeg kom 10.00, var ingenting tilrettelagt og alle sprang rundt for aa laane ting, som visstnok dagen i forveien var paa plass. Da jeg kom tilbake til Kitwe, og saa paa budsjette deres, hadde de ikke tjent noen penger paa denne dagen, de hadde faktisk gaatt med 20 000 ZMK i minus! Da jeg spurte etter kanelbollene, sa de at de var for dyre, saa ingen hadde kjopt de. I steden for aa redusere prisen, hadde de bestemt seg for aa spise kanelbollene! Paa toppen av at de hadde spist alle kanelbollene, hadde de satt opp lunsjpenger pa budsjettet!

Jeg kunne ikke gjore annet enn aa le, og sporre om kanelbollene var gode. De kom med den ene unnskyldningen etter den andre. Jeg sa at jeg hadde gitt de bollene til dem, slik at de kunne samle inn penger. Hva de valgte aa gjore med de var deres valg. Jeg provde aa fortelle de at fundraising handler om at alle bidra litt til felleskassen. Man spiser ikke opp mat, som skal selges og i tillegg tar penger fra fellekassen for aa spise lunsj. Man laerer saa lenge man lever, de syns alle at denne kanelbolle fortellingen er pinlig, saa jeg tror neppe noe lignende vil skje igjen!

Tiden min her naermer seg for alvor slutt, om 10 dager skal jeg paa end of service i Lusaka. Ungdommene min kom til meg i forrige uke og sa at de kom til aa bli dobbelt foreldrelose den dagen jeg reiser. Hver dag som gaar kommer jeg hjem med fantastiske fortellinger om disse ungdommene.

fredag 2. april 2010

Paaske i Zambia og litt til.

jeg har nettopp tilbringet min første påske i Afrika. Og det er lite som minner meg om påske her nede, ingen påskeharer, ikke kvikklunch og ingen snø. regntiden har nettopp sluttet så temperaturen er på vei oppover igjen. Høytid i Zambia er spesielle greier, eller er det kanskje høytid i Norge som er spesiell? Selv om det er offentlig fridag, holder de fleste butikkene åpne! Der hjemme har dere haat 10 dager fri, mens her nede har vi hatt 4 dager fri. Mens de andre frivillige har kjørt hele veien til Namibia i påsken har jeg vært hjemme i Kitwe. For tiden skal vi prøve å samle inn 1 million kwacha for påmeldingsavgift for å delta i en turenring i Lusaka! Så hele påsken har vi prøvd å vridd hodene våre på hvordan vi skal få tak i de pengene. Å få penger i Zambia er ikke en enkel sak, men først kommende fredag skal vi ha vareity show hvor vi har vært i kontakt med den lokale radio stasjonen som skal lage et album med de som har den beste opptreden. I en compund som Luangwa er dette det stort, og alle gleder seg!

Ellers har vi dette året vært så heldige å fått donert fotball/handball drakter fra Norge. Den 12 mars, arrangerte vi youth day turenring hvor disse draktene ble gitt som premie. Det var stor stas å få på seg norske drakter. Da SCORE ikke hadde fått donorpengene, var vi så heldige at bestemor (Pauline) og hennes søster (Maria) gav oss penger slik at vi kunne gi deltakerne mat og drikke. Dagen var suksess, hvor vi endte opp på tv og vi hadde besøk av Zambias mest lovende fotballspiller Emmanuel Mbola.

mandag 29. mars 2010

En kjapp oppdatering

Jeg kan vell ikke skryte på meg at jeg har vært mye aktiv på å oppdatere bloggen min etter jul. Men siden jeg kom tilbake fra juleferie har jeg vært opptatt med å introdusere handball, organisere turneringer og tilrettelegge for at mine ungdommer skal kunne klare seg selv når jeg drar hjem i juni. De tre siste månedene har gått utrolig fort, og hjemreise datoen er altfor nærme.

Etter jul har jeg som sagt vært opptatt med å introdusere handball. Handball er ikke så veldig utbredt i Zambia, men etter ønske fra lærene og ungdommene jeg jobber med har vi kost oss den siste tiden. Vi har tatt i bruk kropp og fantasi, ved å både lage handballer og handball bane. Sist uke faciliterte jeg et tre dagers introudksjonskurs, med stor suksess. i tillegg til de improviserte handballene, var vi heldige å få 4 handballer sendt fra Norge. Siste dagen fikk vi besøk fra trenerne og en spiller fra det zambiske handball landslaget. For å gi dere en pekepinne på hvor lite utbredt handball er, kan jeg medle at landslagspilleren begynte å spille handball for 6 måneder siden.

7 måneder skulle det gå fra jeg forlot Norge, til jeg skulle få spille handball igjen, og ja jeg har savnet handball! Heldigvis blir det mer handball fremover, onsdag skal jeg trene med ungdommene mine. Og i løpet av de kommende ukene skal jeg reise til Ndola (nabobyen) for å trene sammen med landslaget til Zambia.

mandag 18. januar 2010

En adrenalin fylt uke i Livingstone

Etter at familien min drog hjem til Norge, hadde en jeg uke fri. Jeg var usikker paa hva jeg skulle ta meg til med, men valget falt tilslutt paa aa laere meg aa padle kajakk, i selveste Zambezi! Jeg raftet i Zambezi for 2 1/2 aar siden, og var slett ikke sikker paa om jeg ville klarer aa padle alene i kajakk. Men jeg saa paa dette som en gylden mulighet til aa utfordre seg selv baade fysisk og psykisk.

Den forste dagen, hadde vi base mellom to stryk, hvor jeg ovde paa rulling, padling, t-redning og hvordan komme inn og ut av strommer. Veldig laere rikt aa kjekt! Dagen etter reiste vi lengre ned i elven og da var tiden inn for aa padle gjennom stryk. Jeg var ikke mye hoy i hatten da vi kom frem til de to forste strykene. Men ifolge de jeg hadde med meg baade surfa og brasa jeg, og kom gjenom strykene med glans!

Jeg klarte aa holde meg oppe helt til siste stryket da, en av de jeg hadde med meg kjorte inni meg bakfra, slik at kajakken min flippa rundt! Men det er en del av laeringsprosessen det og! Aa padle kajakk er fysisk hardt, og man bruker andre muskelgruppen enn vanlig. Kroppen min var blaa og sliten etter to dager i elven. Det var veldig fint aa padle kajakk i Zambezi, spesielt naa naar det er regntid og mange smaa fossefall rundt om! Kajakk er mye kjekkere enn rafting og absolutt og anbefale for de som liker fart og spenning.

Dagen etter kom Nanna tilbake etter sin juleferie i Danmark. Da jeg var i aa utfordre meg selv humoret, spurte jeg Nanna om vi ikke skulle hoppe bungee. Det hadde Nanna selv tenkt paa, aa da ble det slik! Jeg angret som en hest og var stille som en osters hele dagen. Det er da helt meningslost aa hoppe fra 111 meter med en strikk rundt beina. Det eneste som fikk meg til aa hoppe, da vi kom til boren var at vi hoppet i tandem bungee. Fire aar skulle det gaa fra forste gang jeg stod paa den broen til jeg hoppet i bungee. Men maken til adrenalin kick har jeg ikke opplevd for!


fredag 15. januar 2010

Juleferien

Her er familien foreviget fremfor Victoria fallene (Zimbabwe siden) paa nyttaars aften.

Vi hadde en fantastisk flytur over deler av Okavango deltaet. Som er det storste innenlandsdeltaet i verden. Utrolig flott aa fly over, aa se impalaer , lechwes og elefanter!


I Moremi, motte vi en ung forsker, som hadde faatt motorstopp og var uten for radio dekning. Her fikk Andreas vise sine knutetekninker!






Paa fjelltur utenfor Cape Town
Jeg paa toppen av Northpeak, med Chapmans peak og longbeach i bakgrunnen.

Strandhus i Muizenberg

Lesotho







WAD

Forventningsfulle barn!
Volleyball
Finalen for jentefotball! Vi maatte ha en halv times pause pga av regnet.
Dagen for turerninge syklet Mr Mutale rundt i Luangwa med ropert for aa annonsere aktivitetene.
Marsjen fra parkeringsplassen til fotballbanen.
Gartis HIV testing
Nanna kom hele veien fra Livingstone for aa hjelpe meg med turneringen. Her skal hun vaere dommer, aa forklarer jentene om fairplay.
Vi hadde ogsaa kicikng aids out aktiviteter for de minste barna.


28. November hadde vi World Aids Day turnering i Kitwe. I tillegg til aa springe rundt aa spille fotball, skal vi nemlig utdanne ungdommene og faa okt fokus paa utfordringer som HIV og AIDS.
Vi starta planleggingen en mnd i forveien, ved aa invitere lag, media og HIV senter. Vi starta med en marsj med trommer, sang og banner. Vi endte opp paa nasjonal tv, hvor frk Ugelvik holdt tale og oppfordra ungdommen til aa teste seg for HIV, avstaa fra sex for ekteskap og om de bestemte seg for aa ha sex aa bruke kondom.

To timer etter skjemaet, kom vi i gang med aktivitetene. I folge de lokale ungdommene hadde det aldri vaert samlet saa mange paa den banen for. Bortsett fra noen smaa matutdelings problemer, og kraftig regn under finalene ble dagen en kjempe suksess.


lørdag 2. januar 2010

Godt nytt aar!

Godt nytt aar alle sammen! Jeg er naa tilbake i Zambia etter en lang juleferie. Ferien startet med en ukes fjellvandring i Lesotho, no jeg anbefaler paa det sterkese for de som liker seg i fjellet. Der etter gikk ferden til Cape Town, Sor Afrika, med en ukes kurs fra idrettshoyskolen, med melkesjokolade og risengrinsgrot som tilleggspakke! Etter kurset i Cape Town drog jeg sor paa Kapp halvoyen der det ble mer fjell gaaing og surfing!

For to uker siden kom mor, far, bror og soster med folge paa besok. Ikke verst at nesten hele familien ville komme aa feire jul sammen med meg! Vi har hatt en varm og variert jul sammen, med 30 varmegrader baade julaften og nyttaarsaften. Naa har de vente nesen hjemover, mens jeg venter paa aa mote SCORE! Haaper dere hadde en fin jul og nyttaars feiring. Bilde oppdatering kommer naar jeg er tilbake i Kitwe i slutten av mnd!