Dette her er altsaa mitt transportmiddel, med navnet PUNEET, superior quality. Det er vanskelig aa se detaljene paa dette bilde, men sykkelen kan best beskrives som de man ser pa brelett reklamen hjemme! Kvaliteten stopper der for aa si det saann.
Jeg liker aa sykle og hadde gledet meg til aa faa sykkel, men jeg visste ikke om jeg skulle le eller graate da jeg saa sykkelen for forste gang! Jeg hadde sett for meg en mountain bicycle, men i folge SCORE Zambia skulle denne type sykkel vaere mye bedre og mer varig! Nok en gang tok SCORE Zambia feil!
Naar man kjoper sykkel i Zambia gaar man bare inn i naermeste alt mulig butikk, og velger den sykkelen som tilsynelatende ser best ut. Paa samme sted, kan man faa alt fra klaer til stuebord! Sta som jeg er nektet jeg aa ta sykklen ut av butikken, for de hadde fikset den. Da jeg kom tilbake uken etter, maatte jeg likevel gaa til en sykkelreprator for aa fikse sykkelen. Velkommen til Zambia!
Dagen etter med godt mot, bestemte jeg meg for aa sykle fra Riverside til Luangwa! Det vil si fra en del av byen til en annen! Folk lo av meg naar jeg som hvit tok bussen, saa man kan bare forestille seg reaksjonen paa folk naar jeg kom travende med denne kjaera! Veien til Luangwa er lang og med oppover bakker! En sykkel, uten gir og med darlige bremser paa zambiske veier gjorde denne sykkelturen til en naer doden opplevelse. Da jeg 80 min senere kom til Luangwa var jeg utslitt etter all traakkingen.
Etter den turen har det bare gaatt nedover med MR PUNEET, superior quality. Etter tre dager paa veien, maatte sykkelen fikses paa ny, kjeden var los bremsene var daarlige og styret skjevt. Da jeg provde aa fortelle vaar nye teamleader om problemene med sykkelen, fikk jeg svar tilbake om at det var bare aa fikse sykkelen og at en mountain bicycle ikke var mer varig. Jeg provde aa fortelle at det var langt fra hjem til jobb og paa zambiske veier med den sykkelen kom jeg til aa ende paa sykehuset. Etter tre iherdige forsok, og fortsatt samme svar, what seems to be the problem with the bike? ga jeg opp aa forklare til han. Tre nye dager gikk aa naa er sykkelen parkert i hagen etter at styret ute av kontroll, bremsene fortsatt like daarlige og dekket punktert. Lenge leve Zambisk kvalitet.
lørdag 14. november 2009
tirsdag 10. november 2009
Bilder fra Independence day turneringen
Sist uke, kom Brenda hjem med 2 slaktere og 10 honer! Jeg ble meget overrasket da jeg saa 10 hodelose honer henge paa klessnoren.
lørdag 24. oktober 2009
Illustrativ oppsummering fra de siste to ukene
Hilde med tunga rett i munnen under de olymipiske lekene under inservice i Lusaka.
Bjornar og Nanna stod for underholdningen, mens jeg Lise og Topi laget middag i Kafue nasjonal park.
Fotografen Lise var heldig aa fikk ta et bilde der baade jeg og Bjornar saa noenlunde normale ut!
Solnedgang i Kafue nasjonalpark.
En avslappet herre mann, som nyter ettermiddags solen.
Dag 2 i Kafue var i vi paa gaa safari. Det var ikke stort annet aa se enn spor og avforing. Da vi kom tilbake til campen fikk vi hore at en loveflokk paa 8 hadde vaert like i naerheten av der vi var. Saa det var ikke rart at det var lite dyreliv.
Lokale fiskere i Kafue river.
Tenke seg til at det finnes fine hunder i Zambia!
Volleyball under in service
De siste to ukene har vaert fylt opp med masse aktiviteter, alt fra in serivce i Lusaka med mye klaging til safari i Kafue. Kjekt aa faa vaere ute i bushen igjen, hvor vi var 3 dager paa Mukambi lodge, hvor det var plenty med dyre liv! Deriblant flodhesten basel og elefanten Fred, i tillegg var det en rekke antilopearter, fuglearter og bavianer vandrende rundt til alle dognets tider! En meget fornoyd Frk Stolen, fikk paa topen av det hele gratis skyss hele veien tilbake til Lusaka.
Bjornar og Nanna stod for underholdningen, mens jeg Lise og Topi laget middag i Kafue nasjonal park.
Fotografen Lise var heldig aa fikk ta et bilde der baade jeg og Bjornar saa noenlunde normale ut!
Solnedgang i Kafue nasjonalpark.
En avslappet herre mann, som nyter ettermiddags solen.
Dag 2 i Kafue var i vi paa gaa safari. Det var ikke stort annet aa se enn spor og avforing. Da vi kom tilbake til campen fikk vi hore at en loveflokk paa 8 hadde vaert like i naerheten av der vi var. Saa det var ikke rart at det var lite dyreliv.
Lokale fiskere i Kafue river.
Tenke seg til at det finnes fine hunder i Zambia!
Volleyball under in service
De siste to ukene har vaert fylt opp med masse aktiviteter, alt fra in serivce i Lusaka med mye klaging til safari i Kafue. Kjekt aa faa vaere ute i bushen igjen, hvor vi var 3 dager paa Mukambi lodge, hvor det var plenty med dyre liv! Deriblant flodhesten basel og elefanten Fred, i tillegg var det en rekke antilopearter, fuglearter og bavianer vandrende rundt til alle dognets tider! En meget fornoyd Frk Stolen, fikk paa topen av det hele gratis skyss hele veien tilbake til Lusaka.
fredag 2. oktober 2009
Tiden flyr i Zambia naar man har noe aa gjore! Har naa opplegg fra soloppgang til solnedgang! Frem til klokken 15.00 er jeg plassert paa skolene, etter det er jeg i communityen og gjor aktivteter. Gym er ikke prioritert her i Zambia, dette har nok en sammenheng med at de ikke har kvalifiserte laerer. Paa 2 av 3 skoler har jeg blitt oppgradert fra assistent til laerer. Paa den ene skolen, fikk jeg folgende beskjed da jeg spurte etter gym laereren, The P.E teacher has been sick lately, and we have not been communicating since then. I Zambia betyr det at han/hun kan ha varet borte i 1 mnd eller 6 mnd. Paa den andre skolen er naavaerende laere gravid, og blir utslitt bare ved tanken paa aa gaa bort til fotballbanen. Saa da staar jeg der, tiltider med 60 - 70 5-klassinger som skal aktiviseres i lopet av 30 - 40 min! Fantasien og kreativiteten blir bedre for hver dag som gaar! Utstyr er feks ikke eksisterende, men steiner, hjemmelaget baller o.l. gjor jobben!
Selv om engelsk er offisielt spraak i Zambia er det mange av elevene som ikke forstaar mye engelsk. Laerene velger ofte aa ta snar veier og underviser mer i Bemaba enn engelsk. Det gjor nok jobben deres enklere, men ikke min! Men jeg er godt vant til andre kommunikasjons maater etter mitt opphold i Tanzania i fjor!
Sist helg mottes alle fra skandinavia i Livingstone sist helg. Dette var mitt tredje besok til Victoria fallene, men ogsaa denne gangen fikk jeg se fallene fra en annen side. Det er torketid i Zambia, saa det var nesten ikke vann i fallene. Saa helgen ble tilbrakt med bading paa kanten av fallene, sunset cruice, gaa safari aa god mat! Det skal nevnes at jeg brukte 15 timer hver vei for aa komme meg til og fra Livingstone, men det var absolutt verdt det! Da jeg kom hjem til Kitwe og viste bilder til familien min sa min vertsbror folgende, why do you mzungo like risking your life? Bade paa kanten av victoria fallene og gaa frivillig naerme ville nesehorn var noe han ikke kunne forstaa.
Selv om engelsk er offisielt spraak i Zambia er det mange av elevene som ikke forstaar mye engelsk. Laerene velger ofte aa ta snar veier og underviser mer i Bemaba enn engelsk. Det gjor nok jobben deres enklere, men ikke min! Men jeg er godt vant til andre kommunikasjons maater etter mitt opphold i Tanzania i fjor!
Sist helg mottes alle fra skandinavia i Livingstone sist helg. Dette var mitt tredje besok til Victoria fallene, men ogsaa denne gangen fikk jeg se fallene fra en annen side. Det er torketid i Zambia, saa det var nesten ikke vann i fallene. Saa helgen ble tilbrakt med bading paa kanten av fallene, sunset cruice, gaa safari aa god mat! Det skal nevnes at jeg brukte 15 timer hver vei for aa komme meg til og fra Livingstone, men det var absolutt verdt det! Da jeg kom hjem til Kitwe og viste bilder til familien min sa min vertsbror folgende, why do you mzungo like risking your life? Bade paa kanten av victoria fallene og gaa frivillig naerme ville nesehorn var noe han ikke kunne forstaa.
Diverse bilder
Forste bilde er sol nedgang fra Victoria fallen. Dette er ikke mindre en mitt tredje besok til vic falls, alle tre gangene har vaert forskjellige. Denne gangen var det nesten ikke vann i fallet, saa det var langt fra saa spektulaert som sist! Men med lite vann i fallene kunne vi bade paa kanten av fallet. Ikke dumt
De neste bildene er tatt fra communitien. Har provd aa introdusere nye leker, som kanon ball og haien kommer! Ettersom jeg til tider strever med kommunikasjonen tar det litt lengre tid enne ellers faar barna forstaar lekene! Men Kanonball har blitt en slager baade paa skolene og i communityen!
Det siste bilde er av meg og Nanna ( SCORE frivillig fra Danmark). De fleste minibusser i Zambia har endte et navn eller en hyllest til Gud eller jesus. Vi begge folte at navne paa denne minibussen passet oss!
onsdag 23. september 2009
Sykdom i Zambia
Paa denne tiden er jeg vanligvis plassert paa skolene. Men da jeg motte opp paa skolene i gaar, var det ingen laerere tilstede. Alle skolene var innkalt til mote da det var mistanke om svineinfluensa utbrudd paa en av skolen her i Kitwe. Svineinfluensa har akkurat kommet hit til Zambia, saa de fleste er nervose for hva som kan skje.
Malaria er kanskje den sykdommen som er mest utbredt her. Det er flott aa se hvor oppmerksomme zambiere er paa malaria. Men det er en del missoppfatninger paa hvordan malaria parsitten blir spredt. Det forste jeg fikk hore fra SCORE da jeg kom til Zambia var at jeg maatte koke vannet, for i Zambia var det mye stille vann og dermed mye malaria. Malaria ble i folge de spredt ved at myggen legger egg i vannet som vi menensker drikker. Dette ble jeg ogsaa fortalt da jeg kom til min verst familie. Jeg har derfor provd aa forklart at man maa bli bit av en infisert mygg for aa faa malaria.
Saa har man tendens til hodepine eller feber, saa mener de fleste at du har malaria. Det rare er at de kan ha malaria en dag, aa maa vaere hjemme fra jobben. Dagen etter er de friske, hvor de igjen den neste uken har symptom paa malaria igjen aa maa vaere hjemme. Caneth den andre frivillige her i Kitwe hadde feber sist fredag, familien hans tok han rett til klinikken for aa teste han, selv om han ikke har faatt et eneste myggstikk siden han kom til Zambia. Da han kom til klinikken gav de han behandling for malaria uten aa ta blodprove! Ikke rart det er mye resistens!
Malaria er kanskje den sykdommen som er mest utbredt her. Det er flott aa se hvor oppmerksomme zambiere er paa malaria. Men det er en del missoppfatninger paa hvordan malaria parsitten blir spredt. Det forste jeg fikk hore fra SCORE da jeg kom til Zambia var at jeg maatte koke vannet, for i Zambia var det mye stille vann og dermed mye malaria. Malaria ble i folge de spredt ved at myggen legger egg i vannet som vi menensker drikker. Dette ble jeg ogsaa fortalt da jeg kom til min verst familie. Jeg har derfor provd aa forklart at man maa bli bit av en infisert mygg for aa faa malaria.
Saa har man tendens til hodepine eller feber, saa mener de fleste at du har malaria. Det rare er at de kan ha malaria en dag, aa maa vaere hjemme fra jobben. Dagen etter er de friske, hvor de igjen den neste uken har symptom paa malaria igjen aa maa vaere hjemme. Caneth den andre frivillige her i Kitwe hadde feber sist fredag, familien hans tok han rett til klinikken for aa teste han, selv om han ikke har faatt et eneste myggstikk siden han kom til Zambia. Da han kom til klinikken gav de han behandling for malaria uten aa ta blodprove! Ikke rart det er mye resistens!
søndag 20. september 2009
Satanisme og witchcraft
Bemba boken jeg anskaffet meg sist uke, har allerede blitt byttet mot en bemba bok for 3 klasse. Da bemba ikke ligner noe spraak jeg kjenner fra for, matte jeg finne en bok med bilder og illustrasjoner! Det gaar sakte men sikkert fremover, men jeg er veldig glad for at engelsk er saa utbredt som det er!
Ellers kan jeg meddel at jeg den siste tiden har drevet research paa overtro / witchcraft i Afrika. Det hele startet for to uker siden da jeg og Bjornar var aa besokte Hilde i Mazabuka. Etter er mye lengre bussreise enn planlagt kom vi frem til Mazabuka fredagskveld. Der ble vi mot av Hilde og hennes vertsbror, som zambiere flest var han religios og kunne fortelle oss om satanisme. Satanisme er tilhengere av djevelen og de er ute etter aa drepe folk. Man kan ikke si hvem som er satanisme, men ofte er det rike mennesker som kjorer fine biler. Det har resultert i at de fleste zambiere sier at noen av bilene som kjorer i gatene ikke er biler, men er kister. Som satanistene selv, kan man ikke ved det blotte oye se hvilken bil som er bil og hvilken som er en kiste. Men prester har ofte den gave at de kan fole hvilke biler som er kister og ikke. Er man i kirken og ser noen sitte med hoyre pekefinger mot oret er det et tegn paa at de er satanister som kommuniserer med andre satanister om hvem de skal drepe.
Det er mange ulike tegn paa at noen har drevet satanisme med deg. Vaakner du opp en morgen med hodepine, er det ikke et tegn paa at du har drukket for lite eller er syk. Da har nemlig heksene spilt fotball med hode ditt.
Drommer du om sex, har heksene hatt sex med deg. Transportmiddelet til heksene er ikke koster, som vi ofte horer om. I Zambia flyger de i kurver.
Det er en rekke ulike historier om hvordan satanisme blir utfort. En vandre historie i Mazabuka, som de visstnok skal ha bilde av, var en dame som trodde hun hadde sex med sin mann. Mannen som vaaknet opp av all stoyen kunne fortelle at konen hadde sex med en katt.
Jeg trodde forst at det var Hildes venner spilte henne et puss, saa jeg konfronterte mine venner da jeg kom tilbake til Kitwe. Jeg fikk bekreftet at veldig mange i Zambia trodde paa disse historiene, men at det ikke var saa vanlig i byene som paa landet! I Kitwe sies det at en prostituert dode etter aa hatt sex med en satanist. Han hadde nemlig plassert slanger i vaginan til den prostituerte.
Heksedoktorer er ogsaa en annen sak. En dag vi skulle spille fotball i communitien skulle jeg til aa fjerne en tom flaske fra bakken, da kom en av gutten lopende og stoppet meg. "Taonga, you must not touch this bottels. There are witchdoctors in the village and they cures some of this bottels".
Det hele kan nok oppsummeres som skremmsels propaganda. Man bor ikke vaere rik, ikke ha eller dromme om sex o.s.v. Men det beriker i det minste hverdagen min med gode historier!
Ellers kan jeg meddel at jeg den siste tiden har drevet research paa overtro / witchcraft i Afrika. Det hele startet for to uker siden da jeg og Bjornar var aa besokte Hilde i Mazabuka. Etter er mye lengre bussreise enn planlagt kom vi frem til Mazabuka fredagskveld. Der ble vi mot av Hilde og hennes vertsbror, som zambiere flest var han religios og kunne fortelle oss om satanisme. Satanisme er tilhengere av djevelen og de er ute etter aa drepe folk. Man kan ikke si hvem som er satanisme, men ofte er det rike mennesker som kjorer fine biler. Det har resultert i at de fleste zambiere sier at noen av bilene som kjorer i gatene ikke er biler, men er kister. Som satanistene selv, kan man ikke ved det blotte oye se hvilken bil som er bil og hvilken som er en kiste. Men prester har ofte den gave at de kan fole hvilke biler som er kister og ikke. Er man i kirken og ser noen sitte med hoyre pekefinger mot oret er det et tegn paa at de er satanister som kommuniserer med andre satanister om hvem de skal drepe.
Det er mange ulike tegn paa at noen har drevet satanisme med deg. Vaakner du opp en morgen med hodepine, er det ikke et tegn paa at du har drukket for lite eller er syk. Da har nemlig heksene spilt fotball med hode ditt.
Drommer du om sex, har heksene hatt sex med deg. Transportmiddelet til heksene er ikke koster, som vi ofte horer om. I Zambia flyger de i kurver.
Det er en rekke ulike historier om hvordan satanisme blir utfort. En vandre historie i Mazabuka, som de visstnok skal ha bilde av, var en dame som trodde hun hadde sex med sin mann. Mannen som vaaknet opp av all stoyen kunne fortelle at konen hadde sex med en katt.
Jeg trodde forst at det var Hildes venner spilte henne et puss, saa jeg konfronterte mine venner da jeg kom tilbake til Kitwe. Jeg fikk bekreftet at veldig mange i Zambia trodde paa disse historiene, men at det ikke var saa vanlig i byene som paa landet! I Kitwe sies det at en prostituert dode etter aa hatt sex med en satanist. Han hadde nemlig plassert slanger i vaginan til den prostituerte.
Heksedoktorer er ogsaa en annen sak. En dag vi skulle spille fotball i communitien skulle jeg til aa fjerne en tom flaske fra bakken, da kom en av gutten lopende og stoppet meg. "Taonga, you must not touch this bottels. There are witchdoctors in the village and they cures some of this bottels".
Det hele kan nok oppsummeres som skremmsels propaganda. Man bor ikke vaere rik, ikke ha eller dromme om sex o.s.v. Men det beriker i det minste hverdagen min med gode historier!
mandag 7. september 2009
Muli Shani - How are you
Aa tilpasse seg i lokal samfunnet innebaere at man bor prove aa laere seg det lokale spraaket, i mitt tilfelle er det Bemba. Et av 72 spraak i Zambia. Bemba blir brukt i kopperbelte og nordlige deler av Zambia. Jeg prover aa laere meg noe setninger til dagen, men det er lettere sagt enn gjort. I dag har jeg faatt tak i en bemba bok for 8 klassen, saa naa baere det rett hjem for aa studere! Jeg skal tross alt vaere her i 1 aar.
Kjaert barn har mange navn. Mitt opprinnelige navn Gunhild har nok en gang vist seg aa vaere ubrukelig utenfor Norges grenser. Det er alltid like morsomt aa se ansiktsuttrykkene og ikke minst hore forsokene de gjor. Men det ender som oftest med at fleste bare rister paa hode. Det har fort til at jeg har faatt meg et zambisk navn, Taonga, som betyr noe saann som takk!. Ellers har gaar jeg ogsaa under stolen og mzungo!
I communitien min begynner ting endelig aa falle paa plass! I gaar var det godt over 60 deltakende, i alle aldere. De store gutta spilte fotball, jentene spilte netball mens jeg lekte alle mine duer og haien kommer med de aller minste. De to sist nevnte lekene med smaa forandringer, loven ersattet hauken og impalene ersattet duene. Da vi lekte alle mine duer begynte en av de minste aa graate, da jeg sporte moren hva som hadde skjedd bare lo hun. Skadden var ikke storre enn at den vesle gutten var redd loven =).
Denne uken har ogsaa skolene startet. Og i stedenfor aa assistere gym undervisningen som arbeidsbeskrivelsen min sa, kommer jeg til aa vaere gym laereren! Paa de fleste skolene er det bare en tilfeldig utvalgt som er gym laerer, saa undervisningen barna faar er ikke mye aa skryte av. Alle barna er saa fornoyde med aa ha meg der! Saa endelig gjor jeg nytte for meg!
Kjaert barn har mange navn. Mitt opprinnelige navn Gunhild har nok en gang vist seg aa vaere ubrukelig utenfor Norges grenser. Det er alltid like morsomt aa se ansiktsuttrykkene og ikke minst hore forsokene de gjor. Men det ender som oftest med at fleste bare rister paa hode. Det har fort til at jeg har faatt meg et zambisk navn, Taonga, som betyr noe saann som takk!. Ellers har gaar jeg ogsaa under stolen og mzungo!
I communitien min begynner ting endelig aa falle paa plass! I gaar var det godt over 60 deltakende, i alle aldere. De store gutta spilte fotball, jentene spilte netball mens jeg lekte alle mine duer og haien kommer med de aller minste. De to sist nevnte lekene med smaa forandringer, loven ersattet hauken og impalene ersattet duene. Da vi lekte alle mine duer begynte en av de minste aa graate, da jeg sporte moren hva som hadde skjedd bare lo hun. Skadden var ikke storre enn at den vesle gutten var redd loven =).
Denne uken har ogsaa skolene startet. Og i stedenfor aa assistere gym undervisningen som arbeidsbeskrivelsen min sa, kommer jeg til aa vaere gym laereren! Paa de fleste skolene er det bare en tilfeldig utvalgt som er gym laerer, saa undervisningen barna faar er ikke mye aa skryte av. Alle barna er saa fornoyde med aa ha meg der! Saa endelig gjor jeg nytte for meg!
mandag 24. august 2009
Hverdagen min i Kitwe
Har naa vaert snaue 3 uker i Kitwe, saa jeg begynner aa finne meg tilrette her!
Hverdagen min innebaerer en del resing fra den ene bydelen til den andre. Denne transporten gaar i minibusser med den nette sum av 2300 kwacha. Det tilsvarer noe som 3 - 4 norske kroner. Kwacha er altsaa myntenheten i Zambia, og har litt annen verdi enn den norske kronen.
Disse bussturene er en opplevelse i seg selv, man bare gaar til hovedveien og trenger sjeldent aa vente i mer enn noen minutter for man blir plukket opp. Er det tidlig pa morgene er jeg i byen i lopet av 10 - 15 min. Er det midt paa dag kan det ta opp mot 40 minutter, da bussene ikke kjorer mot byen for de er fulle. Det innebaerer at bussene kjorer inn i alle smaa kriker og kroker for aa plukke opp passasjerer. Disse bussene har to ansatte en sjaafor og en konduktor. Sist nevnte er som oftest godt beruset og veldig fornoyd naar jeg kommer paa bussen.
De fleste av disse bussene har sett sine beste dager, og ville neppe blitt EU godkjent i Norge. Men i Afrika og Zambia skal det mye til for en bil blir kasert. Ikke sjeldent blir disse bussene skuppet i gang av 3 -4 menn. Sist uke stoppe den ene bussen midt i et kryss i Kitwe sentrum, ikke populaert for verken passasjerene eller andre trafikanter.
Zambia er et religiost land, saa alle er veldig interresserte i aa hore om mine kirke vaner, som da er naermest ikke eksisterende. Dette resulterte i at jeg maatte bli med familien min i deres kirke sist sondag. Der tilbrakte jeg to timer. Den forste timene var grei, da det stort sett gikk i synging, mens den siste timene gikk i preken. Naar det i tillegg er en amerikanere som holder preken blir det litt for mye for meg! Han ropte en time, og spurte gang paa gang om vi hadde mening med livene vaare. Det at de er religiose kommer frem da de ber for det meste, for de spiser, etter treninger, for bussen kjorer o.s.v.
Langdistanse bussen har rutetider, som i Norge. Men de gaar heller ikke for den er fylt opp. Og naar bussen er fylt opp og man tror man skal reise, da kommer det en prest som skal be for en trygg reise. Dette er ikke uvanlig i Afrika, men at preken skal vare i over 30 minutter med en smaa hissig prest springende mellom setene mens svette og spytt fyker om hverandre, det har jeg ikke opplevd for. Jeg er glad mp3 spilleren min fungerer og at jeg kan justere volumet.
Aa vaere hvit i Afrika innebaere mye oppmerksomhet. Hvor enn man gaar horer man, how are you mzungo? Mzuno you need a taxi? Zambiere har den oppfattelsen at hvite de gaaer ikke aa hvite de tar ikke minibuss, de tar taxi. Jeg faar derfor kommentarer om at jeg gaar fo mye og at jeg er for fit. Som mzungo og i tillegg jente faar jeg en rekke tilbud om alt fra giftemaal til bare one nigth stands. Jeg kunne skrevet en bok om daarlige sjekke triks! Mandag da jeg var paa immigrasjons kontoret for aa faa stempel i passet mitt, var mannen bak skranken mer opptatt av aa sjekke min sivil staus enn aa hjelpe meg! Jeg maatte da begynne aa fortelle om min trofaste mann hjemme i Norge, som passer vaare to barn mens jeg er var i Zambia!
Besoket paa immigrasjons kontoret endte foroverig i en reise til Lusaka da de nektet aa gi meg nytt stempel her i Kitwe! Greitt med litt forandringer i en "travel" hverdag. Det er enda 1 1/2 uke til skolene aapner, dvs 1 1/2 uke uten planer.
fredag 14. august 2009
Noen bilder
Det forste bildet er fra Lusaka da vi var hjemme oss en av de som jobber i SCORE, for aa smake tradisjonelle zambiske retter. I tillegg til den herlige nshimaen stod det friterte mus og catepillars paa menyen. En dristig frk Ugelvik matte selvfolgelitg prove begge deler!
Bilde nr 2 er av Moria (fra Zimbabwe), Annety (fra Zambia) og Nomsa ( Fra Sor - Afrika).
Bilde 3 viser Paarl, hvor vi var de to forste ukene i Sor Afrika.
Bilde 4 her er vaart forste mote med communitien. 10 forventningsfulle ungdommer + 2 SCORE frivillige samlet i en forlat kirke!
Bilde 5 er av fotball laget til min bror Andrew.
Bilde 6 er ivrige barn i nabolaget mitt.
Det siste bildet ble tatt da jeg var paa vei til mitt andre mote med communitien. Da kom jeg over disse barna. Godt aa see at kondomer er tilgjenglige i alle fall.
Mitt nye tlf nr, +260975495711
mandag 10. august 2009
Min forste uke i Kitwe
Har naa kommet meg godt tilrette i Kitwe! Dagene er lange, ettersom at ting tar tid i Afrika! Mitt prosjekt tar ekstra lang tid, da det er et nytt prosjekt.... Taalmodigheten blir satt paa prove hver dag! Jeg hadde haapet at vi skulle faa startet denne uken, med activ youth course til ungsommene i communitien, men det hadde ikke kontoret i Lusaka satt opp i budsjettet sitt. Saa jeg fikk beskjed om at jeg ville bli oppringt paa torsdag denne uken. Da alle skolene er stengte fra og med denne uken, har jeg ikke noe aa gjore! Derfor passet det perfekt at Jon kom fra Botswana!
Min ny vertsfamilie bestaar av, Mor Brenda, Store soster Cintya, Lille bror Andrew, Sammuel, Emannuel og Rosmary. Det er rart aa maatte forholde seg til smaa sosken. For dem er det kjempe stass aa ha meg i hus, saa hvor hen jeg beveger meg er de! De er alle veldig sote, men jeg haaper at dette gaar over etter hvert!
Av sikkerhetsmessige aarsaker bor jeg ikke i communitien som jeg jobber i. De er ikke vant til mzungoer, saa hver dag har jeg en flokk med unger etter meg! Saa jeg bruker 1 time fra der jeg bor til der jeg jobber. Jeg skal etter hvert faa meg en sykkel, men rekner ikke med at det skjer med det forste!
Paa lordag hadde jeg mote med communitien min. Mote holdt sted i en forlat kirke, folk kom og gikk for aa se denne mzungoen. De fleste i Zambia snakker godt engelsk, da det er det offisielle spraaket, men i communitiene rondt om i landet er engelsk kunnskapene daarlig. Det resulterer i en del kommunikasjons vansker! En del tegn vi har i Norge har en helt annet betydning i Zambia. F.eks jeg skulle vise tegn for smaa barn, altsaa ha en flat haand mot bakken, er det i Zambia en betegnelse for hund. Saa min fortelling om smaa barn i Norge fikk en helt annen betydning!
Min ny vertsfamilie bestaar av, Mor Brenda, Store soster Cintya, Lille bror Andrew, Sammuel, Emannuel og Rosmary. Det er rart aa maatte forholde seg til smaa sosken. For dem er det kjempe stass aa ha meg i hus, saa hvor hen jeg beveger meg er de! De er alle veldig sote, men jeg haaper at dette gaar over etter hvert!
Av sikkerhetsmessige aarsaker bor jeg ikke i communitien som jeg jobber i. De er ikke vant til mzungoer, saa hver dag har jeg en flokk med unger etter meg! Saa jeg bruker 1 time fra der jeg bor til der jeg jobber. Jeg skal etter hvert faa meg en sykkel, men rekner ikke med at det skjer med det forste!
Paa lordag hadde jeg mote med communitien min. Mote holdt sted i en forlat kirke, folk kom og gikk for aa se denne mzungoen. De fleste i Zambia snakker godt engelsk, da det er det offisielle spraaket, men i communitiene rondt om i landet er engelsk kunnskapene daarlig. Det resulterer i en del kommunikasjons vansker! En del tegn vi har i Norge har en helt annet betydning i Zambia. F.eks jeg skulle vise tegn for smaa barn, altsaa ha en flat haand mot bakken, er det i Zambia en betegnelse for hund. Saa min fortelling om smaa barn i Norge fikk en helt annen betydning!
lørdag 1. august 2009
Kitwe here i come!
De to ukene i Paal, Sor Afrika er naa over. Det har vaert mange festlige scener, noe som sier seg selv naar man plasser 40 likesinnende ungsommer fra ulike deler av verden paa same sted! Det har vaert hefige diskusjoner og fantastiske innspill. Sist fredag arrangerte vi funny friday til 4 ulike comunities i Paarl. Dvs at vi inviterte alle barna til aa leke tradisjonelle leker, spille foball, volleyball, frisbee o.l. Det var kjempe suksess, naermere 300 barn var tilstede paa vaar event!
Mandag ankom jeg Lusaka aa Zambia. Man vet man har kommet til det rette landet naar kun halvparten av toalettene paa den internasjonale flyplassen fungerer! Etter aa ha vaert her i 6 dager er jeg kjempe glad for at jeg ikke skal bo i Sor Afrika 1 aar! Det er et fint land natur messig, men man merker at den politiske historien til landet enda ligger i folket.
Zambia ligger innforbi den tropiske klimasonen, saa selv om det er "vinter" er det 20-25 grader hver dag! Perfek for meg! Team Zambia bestaar av, 5 nordmenn, 1 danske, 1 zimbabwer, 1 sor afrikaner og 2 zambiere, fordelt paa 8 ulike communities. Jeg skal det neste aaret bo i Kitwe, som ligger i kopperbelte og er Zambias nest storste by nord i Zambia ikke langt i fra Kongo! Det er den communitien som har hatt storst suksess med kicikng aids out prosjekt i Zambia, og det er av den grunn jeg er plasser der. Sammen med meg har jeg Caneth fra Sor Afrika! Vi skal drive med 2 ulike prosjekter. Mitt prosjekt er nytt for SCORE, saa jeg vet enda ikke hva jeg skal gjore!
Det er naa bare 2 dager til jeg reiser dit. Jeg sitter med litt blandete folelser, men mest av alt gleder jeg meg! Det jeg tror jeg kommer til aa slite mest med er aa bo hos en familie aa den lokale retten nshimaen. Nshima er det samme som man i Tanzania kaller ugali aa det spiser de i Zambia til alle maaltider!
Mandag ankom jeg Lusaka aa Zambia. Man vet man har kommet til det rette landet naar kun halvparten av toalettene paa den internasjonale flyplassen fungerer! Etter aa ha vaert her i 6 dager er jeg kjempe glad for at jeg ikke skal bo i Sor Afrika 1 aar! Det er et fint land natur messig, men man merker at den politiske historien til landet enda ligger i folket.
Zambia ligger innforbi den tropiske klimasonen, saa selv om det er "vinter" er det 20-25 grader hver dag! Perfek for meg! Team Zambia bestaar av, 5 nordmenn, 1 danske, 1 zimbabwer, 1 sor afrikaner og 2 zambiere, fordelt paa 8 ulike communities. Jeg skal det neste aaret bo i Kitwe, som ligger i kopperbelte og er Zambias nest storste by nord i Zambia ikke langt i fra Kongo! Det er den communitien som har hatt storst suksess med kicikng aids out prosjekt i Zambia, og det er av den grunn jeg er plasser der. Sammen med meg har jeg Caneth fra Sor Afrika! Vi skal drive med 2 ulike prosjekter. Mitt prosjekt er nytt for SCORE, saa jeg vet enda ikke hva jeg skal gjore!
Det er naa bare 2 dager til jeg reiser dit. Jeg sitter med litt blandete folelser, men mest av alt gleder jeg meg! Det jeg tror jeg kommer til aa slite mest med er aa bo hos en familie aa den lokale retten nshimaen. Nshima er det samme som man i Tanzania kaller ugali aa det spiser de i Zambia til alle maaltider!
fredag 17. juli 2009
Lange dager i Paarl
Etter kluss med NSB paa gardemoen aa springing gjennom Heathrow, har jeg endelig kommet til Sor Afrika. Sor Afrika paa denne tiden er kald, de 4 forste dagene har det regnet og vaert taake. Alle sitter under forelesningene med ullstilongs, ullpledd og ullsokker. Festlig aa reise til Afrika for aa fryse. Heldigvis har vaerte bedret seg i dag, saa naa er det levelige temperapturer.
Dagene paa General Orientation er lange, vi starter dagen 07.00 med fraction action, det innebaere at hver enkelt av oss maa lede en treningsokt. Etter det folger det frokost og nye forelseinger.
Forelsingene gaar alltid over tiden, da enkelte av de paa kurs tror at det viktigste er aa snakke mye og lenge, i stedenfor aa snakke kort og konsist. I tillegg har altfor mange meninger om det meste, saa det er sjeldent vi er ferdige i tide. Det hadde vaert greitt hadde det vaert konstruktive ting man kommenterte og snakket om. Men naar man bruker godt over 1 1/2 time paa a bli enig om gruppe regler, da gaar det hardt utover taalmodigheten min.
I gaar begynte vi 07.00 og var ferdig 22.00, naar du da maa opp igjen 0700 er du sliten. Jeg gav derfor beskjed om at de maatte prove aa holde seg til timeplanen og at vi var mennesker og ikke maskiner. Det er umulig aa holde konsentrasjonen oppe i saa mange timer!
Men vi er en herlig gjeng samlet, 42 unge lovende fra 10 ulike nasjoner. Saa selv om dagene er lange, klarer vi aa holde humoret oppe med ulike festligheter som kommer baade frivillig og ufrivillig =). Har forresten faatt med meg en afrikansk dame frivillig paa fjelltur! Trodde ikke mine egen oyner/orer da hun sa hun ville bli med paa joggetur opp paa fjellet! Det skal sies at hun ble sliten, og at hun ikke var forberedt paa aa hva som ventet. Men hun ble med hele veien!
Skal vaere haer i 1 uke til, saa venter Lusaka aa Zambia =).
Dagene paa General Orientation er lange, vi starter dagen 07.00 med fraction action, det innebaere at hver enkelt av oss maa lede en treningsokt. Etter det folger det frokost og nye forelseinger.
Forelsingene gaar alltid over tiden, da enkelte av de paa kurs tror at det viktigste er aa snakke mye og lenge, i stedenfor aa snakke kort og konsist. I tillegg har altfor mange meninger om det meste, saa det er sjeldent vi er ferdige i tide. Det hadde vaert greitt hadde det vaert konstruktive ting man kommenterte og snakket om. Men naar man bruker godt over 1 1/2 time paa a bli enig om gruppe regler, da gaar det hardt utover taalmodigheten min.
I gaar begynte vi 07.00 og var ferdig 22.00, naar du da maa opp igjen 0700 er du sliten. Jeg gav derfor beskjed om at de maatte prove aa holde seg til timeplanen og at vi var mennesker og ikke maskiner. Det er umulig aa holde konsentrasjonen oppe i saa mange timer!
Men vi er en herlig gjeng samlet, 42 unge lovende fra 10 ulike nasjoner. Saa selv om dagene er lange, klarer vi aa holde humoret oppe med ulike festligheter som kommer baade frivillig og ufrivillig =). Har forresten faatt med meg en afrikansk dame frivillig paa fjelltur! Trodde ikke mine egen oyner/orer da hun sa hun ville bli med paa joggetur opp paa fjellet! Det skal sies at hun ble sliten, og at hun ikke var forberedt paa aa hva som ventet. Men hun ble med hele veien!
Skal vaere haer i 1 uke til, saa venter Lusaka aa Zambia =).
tirsdag 23. juni 2009
1 uke til avreise =)
Til alles store overraskelse så skal jeg til Afrika, igjen! Denne gangen blir mitt nye hjemland Zambia, som ligger det sørlige Afrika.
Det hele begynt en januar kveld da jeg tilfeldigvis var inne på handball.no for å sjekke hvor handball lagte mitt lå på tabellen. Helt nederst på siden var det en liten link hvor det stod: "Kunne du tenke deg å jobbe 1 år i Afrika med idrett og utviklingsarbeid?" Etter å komme tilbake til kalde å mørke Norge etter 4 fantastiske måneder i Tanzania, tenkte jeg meg knapt om før jeg klikket meg inn på linken. Etter det, gikk det ikke mange dagene før jeg slengte inn en søknad til NiF.
Gleden var stor da jeg 16 mars fikk vite at jeg var 1 av 18 heldige som var valgt ut til å reise! Jeg blir sendt ut av NIF ( Norges idretts forbundt og olympiske og paralympiske komitee) og jeg skal jobbe for SCORE (Sport Coach OutReach) i Zambia.
Jeg skal først 2 uker til Cape Town i Sør Afrika på introduksjons kurs med alle som skal jobbe for SCORE i Sørlige Afrika det neste året. Deretter reiser vi til våre respektive land: Zambia, Sør Afrika og Namibia, hvor det følger en ny uke med kurs. Først da får jeg vite hvor jeg blir stasjonert og hvilket prosjekt jeg skal jobbe med.
Jeg skal reise med 17 andre, fra alle deler av Norge(pluss ei fra Svergie og ei fra Danmark). Det er en herlig blanding, som kommer til å ha et fantastisk år sammen!
Nå er det bare en uke igjen til jeg reiser. Jeg sitter med mange ubesvarte spørsmål, hvor i Zambia skal jeg være stasjonert det neste året? Hvilket prosjekt skal jeg jobbe med? Hvordan blir det å bo hos en fremmend familie i et annet land?
For de som er interessert i det, kommer noen fakta om mitt nye hjemland. Jeg har forøverig vært i Zambia to ganger før, vinteren 2006 og sommeren 2007!
Zambias flagg!
Zambia har fått sitt navn fra Zambezi elven, dette er elven som munner ut til Victoria fallene på grensen mellom Zambia og Zimbabwe. Victoria fallene er noe av det flotteste jeg har sett. Jeg har vært ved Victoria fallene to ganger, og ble like lamslått andre gangen som første. Det er ikke uten grunn at UNESCO har kalt fallene one of the seven natural wonders of the world. Jeg regner med det blir et par turer dit i løpet av året!
Hovedstad i Zambia er Lusaka. Zambia var britisk koloni, og het tidligere Nord Rhodesia frem til uavhengigheten i 1964. Engelsk er offesielt språk, men som i de fleste andre afrikanske land, finnes det en rekke lokal språk. Målet mitt er at jeg skal prøve å lære meg det lokale språket der jeg blir stasjonert. Da kommer man lettere i kontakt med lokal befolkningen, noe som er viktig med tanke på hva jeg skal gjøre i Zambia.
Zambia var et mellominnetekstland, som drev med kopper, landbruk og vannkraft. Etter mye korrupsjon, lave råvars priser på verdensmarkedet og stor utbredelse av HIV epidemien er Zambia i dag et relativt fattig land, hvor nesten 70 % av befolknignen lever under fattigdomsgrensen og gjennomsnittelig leve alder er rundt 37 år.
Zambia har forøverig en rekke flotte nasjonalparker, og som den ivirge dyreelskeren jeg er, håper jeg at jeg får sett noen av de!
Jeg er spent på hva dette året vil bringe. Jeg vet at det kommer oppturer og nedturer, men av erfaring er det heldigvis oppturene som sitter igjen! Zambia blir ofte kalt det "Real Africa", og jeg gleder meg veldig til opplevde det!
Håper dere får glede av denne bloggen. Skriv gjerne kommentarer og oppdateringer hjemmefra =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)