Hverdagen min i Kitwe

Har naa vaert snaue 3 uker i Kitwe, saa jeg begynner aa finne meg tilrette her!

Hverdagen min innebaerer en del resing fra den ene bydelen til den andre. Denne transporten gaar i minibusser med den nette sum av 2300 kwacha. Det tilsvarer noe som 3 - 4 norske kroner. Kwacha er altsaa myntenheten i Zambia, og har litt annen verdi enn den norske kronen.



Disse bussturene er en opplevelse i seg selv, man bare gaar til hovedveien og trenger sjeldent aa vente i mer enn noen minutter for man blir plukket opp. Er det tidlig pa morgene er jeg i byen i lopet av 10 - 15 min. Er det midt paa dag kan det ta opp mot 40 minutter, da bussene ikke kjorer mot byen for de er fulle. Det innebaerer at bussene kjorer inn i alle smaa kriker og kroker for aa plukke opp passasjerer. Disse bussene har to ansatte en sjaafor og en konduktor. Sist nevnte er som oftest godt beruset og veldig fornoyd naar jeg kommer paa bussen.



De fleste av disse bussene har sett sine beste dager, og ville neppe blitt EU godkjent i Norge. Men i Afrika og Zambia skal det mye til for en bil blir kasert. Ikke sjeldent blir disse bussene skuppet i gang av 3 -4 menn. Sist uke stoppe den ene bussen midt i et kryss i Kitwe sentrum, ikke populaert for verken passasjerene eller andre trafikanter.



Zambia er et religiost land, saa alle er veldig interresserte i aa hore om mine kirke vaner, som da er naermest ikke eksisterende. Dette resulterte i at jeg maatte bli med familien min i deres kirke sist sondag. Der tilbrakte jeg to timer. Den forste timene var grei, da det stort sett gikk i synging, mens den siste timene gikk i preken. Naar det i tillegg er en amerikanere som holder preken blir det litt for mye for meg! Han ropte en time, og spurte gang paa gang om vi hadde mening med livene vaare. Det at de er religiose kommer frem da de ber for det meste, for de spiser, etter treninger, for bussen kjorer o.s.v.



Langdistanse bussen har rutetider, som i Norge. Men de gaar heller ikke for den er fylt opp. Og naar bussen er fylt opp og man tror man skal reise, da kommer det en prest som skal be for en trygg reise. Dette er ikke uvanlig i Afrika, men at preken skal vare i over 30 minutter med en smaa hissig prest springende mellom setene mens svette og spytt fyker om hverandre, det har jeg ikke opplevd for. Jeg er glad mp3 spilleren min fungerer og at jeg kan justere volumet.



Aa vaere hvit i Afrika innebaere mye oppmerksomhet. Hvor enn man gaar horer man, how are you mzungo? Mzuno you need a taxi? Zambiere har den oppfattelsen at hvite de gaaer ikke aa hvite de tar ikke minibuss, de tar taxi. Jeg faar derfor kommentarer om at jeg gaar fo mye og at jeg er for fit. Som mzungo og i tillegg jente faar jeg en rekke tilbud om alt fra giftemaal til bare one nigth stands. Jeg kunne skrevet en bok om daarlige sjekke triks! Mandag da jeg var paa immigrasjons kontoret for aa faa stempel i passet mitt, var mannen bak skranken mer opptatt av aa sjekke min sivil staus enn aa hjelpe meg! Jeg maatte da begynne aa fortelle om min trofaste mann hjemme i Norge, som passer vaare to barn mens jeg er var i Zambia!

Besoket paa immigrasjons kontoret endte foroverig i en reise til Lusaka da de nektet aa gi meg nytt stempel her i Kitwe! Greitt med litt forandringer i en "travel" hverdag. Det er enda 1 1/2 uke til skolene aapner, dvs 1 1/2 uke uten planer.

Noen bilder

Det forste bildet er fra Lusaka da vi var hjemme oss en av de som jobber i SCORE, for aa smake tradisjonelle zambiske retter. I tillegg til den herlige nshimaen stod det friterte mus og catepillars paa menyen. En dristig frk Ugelvik matte selvfolgelitg prove begge deler!













Bilde nr 2 er av Moria (fra Zimbabwe), Annety (fra Zambia) og Nomsa ( Fra Sor - Afrika).

Bilde 3 viser Paarl, hvor vi var de to forste ukene i Sor Afrika.

Bilde 4 her er vaart forste mote med communitien. 10 forventningsfulle ungdommer + 2 SCORE frivillige samlet i en forlat kirke!

Bilde 5 er av fotball laget til min bror Andrew.

Bilde 6 er ivrige barn i nabolaget mitt.

Det siste bildet ble tatt da jeg var paa vei til mitt andre mote med communitien. Da kom jeg over disse barna. Godt aa see at kondomer er tilgjenglige i alle fall.

Mitt nye tlf nr, +260975495711

Min forste uke i Kitwe

Har naa kommet meg godt tilrette i Kitwe! Dagene er lange, ettersom at ting tar tid i Afrika! Mitt prosjekt tar ekstra lang tid, da det er et nytt prosjekt.... Taalmodigheten blir satt paa prove hver dag! Jeg hadde haapet at vi skulle faa startet denne uken, med activ youth course til ungsommene i communitien, men det hadde ikke kontoret i Lusaka satt opp i budsjettet sitt. Saa jeg fikk beskjed om at jeg ville bli oppringt paa torsdag denne uken. Da alle skolene er stengte fra og med denne uken, har jeg ikke noe aa gjore! Derfor passet det perfekt at Jon kom fra Botswana!

Min ny vertsfamilie bestaar av, Mor Brenda, Store soster Cintya, Lille bror Andrew, Sammuel, Emannuel og Rosmary. Det er rart aa maatte forholde seg til smaa sosken. For dem er det kjempe stass aa ha meg i hus, saa hvor hen jeg beveger meg er de! De er alle veldig sote, men jeg haaper at dette gaar over etter hvert!

Av sikkerhetsmessige aarsaker bor jeg ikke i communitien som jeg jobber i. De er ikke vant til mzungoer, saa hver dag har jeg en flokk med unger etter meg! Saa jeg bruker 1 time fra der jeg bor til der jeg jobber. Jeg skal etter hvert faa meg en sykkel, men rekner ikke med at det skjer med det forste!

Paa lordag hadde jeg mote med communitien min. Mote holdt sted i en forlat kirke, folk kom og gikk for aa se denne mzungoen. De fleste i Zambia snakker godt engelsk, da det er det offisielle spraaket, men i communitiene rondt om i landet er engelsk kunnskapene daarlig. Det resulterer i en del kommunikasjons vansker! En del tegn vi har i Norge har en helt annet betydning i Zambia. F.eks jeg skulle vise tegn for smaa barn, altsaa ha en flat haand mot bakken, er det i Zambia en betegnelse for hund. Saa min fortelling om smaa barn i Norge fikk en helt annen betydning!

Kitwe here i come!

De to ukene i Paal, Sor Afrika er naa over. Det har vaert mange festlige scener, noe som sier seg selv naar man plasser 40 likesinnende ungsommer fra ulike deler av verden paa same sted! Det har vaert hefige diskusjoner og fantastiske innspill. Sist fredag arrangerte vi funny friday til 4 ulike comunities i Paarl. Dvs at vi inviterte alle barna til aa leke tradisjonelle leker, spille foball, volleyball, frisbee o.l. Det var kjempe suksess, naermere 300 barn var tilstede paa vaar event!

Mandag ankom jeg Lusaka aa Zambia. Man vet man har kommet til det rette landet naar kun halvparten av toalettene paa den internasjonale flyplassen fungerer! Etter aa ha vaert her i 6 dager er jeg kjempe glad for at jeg ikke skal bo i Sor Afrika 1 aar! Det er et fint land natur messig, men man merker at den politiske historien til landet enda ligger i folket.

Zambia ligger innforbi den tropiske klimasonen, saa selv om det er "vinter" er det 20-25 grader hver dag! Perfek for meg! Team Zambia bestaar av, 5 nordmenn, 1 danske, 1 zimbabwer, 1 sor afrikaner og 2 zambiere, fordelt paa 8 ulike communities. Jeg skal det neste aaret bo i Kitwe, som ligger i kopperbelte og er Zambias nest storste by nord i Zambia ikke langt i fra Kongo! Det er den communitien som har hatt storst suksess med kicikng aids out prosjekt i Zambia, og det er av den grunn jeg er plasser der. Sammen med meg har jeg Caneth fra Sor Afrika! Vi skal drive med 2 ulike prosjekter. Mitt prosjekt er nytt for SCORE, saa jeg vet enda ikke hva jeg skal gjore!

Det er naa bare 2 dager til jeg reiser dit. Jeg sitter med litt blandete folelser, men mest av alt gleder jeg meg! Det jeg tror jeg kommer til aa slite mest med er aa bo hos en familie aa den lokale retten nshimaen. Nshima er det samme som man i Tanzania kaller ugali aa det spiser de i Zambia til alle maaltider!